Det har i den senere tid oppstått et motsetningsforhold mellom autoriserte norske distributører og enkelte firmaer i Norge som importerer DVD fra utlandet, særlig DVD`er med opprinnelse i USA – gjerne omtalt som DVD fra sone 1.
Det har i den senere tid oppstått et motsetningsforhold mellom autoriserte norske distributører og enkelte firmaer i Norge som importerer DVD fra utlandet, særlig DVD`er med opprinnelse i USA – gjerne omtalt som DVD fra sone 1.
Den norske åndsverksloven har i § 54 innarbeidet følgende forbud mot parallellimport av lydopptak og film:
”Med bøter eller fengsel inntil tre måneder straffes den som forsettlig eller uaktsomt bryter denne lov ved:…
e) å innføre eksemplar av opptak som nevnt i § 45 i den hensikt å gjøre dem tilgjengelig for allmennheten i ervervsøyemed, når tilvirkeren ikke har samtykket i innførselen og eksemplar av samme opptak med samtykke av tilvirkeren frembys her i riket.
Departementet kan ved forskrifter gjøre unntak fra denne bestemmelsen for innførsel av eksemplarer fra nærmere bestemte land.”
I åndsverkloven § 45 heter det bl.a.:
”Lydopptak og film må ikke før det er gått 50 år etter utløpet av det år innspillingen fant sted, uten samtykke av tilvirkeren gjøres tilgjengelig for allmennheten ved spredning av eksemplar av lydopptaket eller filmen. ...”
Det store antall av filmer produsert i USA distribueres i det norske markedet gjennom autoriserte distributører. De forannevnte distributører er vanligvis underlagt begrensninger med hensyn til tidspunktet for lansering av de enkelte filmverk i det norske markedet. Lanseringstidspunktene er ordinært slik at filmene først lanseres på kino, og deretter i det såkalte hjemmemarkedet på VHS og DVD.
Lovens formål har vært å hindre parallellimport som vil skade de norske distributørenes stilling. Herunder var det ved utarbeidelsen av loven lagt til grunn at parallellimport har store negative konsekvenser for norsk kunst- og kulturliv, og motvirker bl.a. bekjempelsen av piratutgivelser. Et av de øvrige formålene bak innføringen av forbudet mot parallellimport, var å sørge for at parallellimportører ikke fikk såkalt ”free ride” av den rettmessige distributørens markedsføringstiltak. Slik ”free ride” vil lett oppstå i tilfeller hvor den autoriserte distributøren markedsfører filmen i forbindelse med kinolansering, og parallellimportøren tilbyr samme tittel i hjemmemarkedet.
I rettskraftig kjennelse avsagt av Borgarting lagmannsrett i desember 1999, ble det ansett at parallellimportforbudet må forstås slik at forbudet også gjelder selv om tittelen ikke er tilbudt i hjemmemarkedet i den såkalte ”hold back”-perioden mellom utgivelse på kino og i hjemmemarkedet.
Foruten å knesette et prinsipp om forbud mot parallellimport, hjemler åndsverksloven også anledning for den krenkede, autoriserte distributør å kreve erstatning fra parallellimportøren, samt inndragelse av de eksemplarer som måtte være importert ulovlig.
Det er viktig å være oppmerksom på at parallellimportforbudet i prinsippet må vurderes i forhold til den enkelte filmtittel.
