For alle som skal søke om byggetillatelse, ansvarsrett eller annet etter plan- og bygningsloven av 2008, er det nødvendig å kjenne noe til innholdet i den nye byggesaksforskriften fra 2010. Det er i denne forskriften gitt en del viktig utdypning og utfylling av bestemmelser i loven.
Byggesaksforskriften er vanligvis forkortet til SAK eller SAK10. Dens offisielle navn er: FOR-2010-03-26-488 Forskrift om byggesak. Forskriften er fastsatt av Kommunal- og regionaldepartementet den 26. mars 2010 og trådte i kraft 1 juli 2010 med visse unntak som trer i kraft 1 juli 2011.
Forskriften er delt i fem deler og delene har regler om bl.a. tiltak, søknader om tillatelser og ansvarsrett, saksbehandling, kontroll, kommunenes tilsyn, refusjon av kostnader til vei, vann og avløp, samt regler om utbyggingsavtaler.
Første del: Generelle bestemmelser
Her finner vi forskriftens formålsbestemmelse som er delt i bokstavene a – f. Forskriftens formål er særlig å sikre at det blir en god oppfølgning av bestemmelsene i loven. Noen av de viktige begrepene som er brukt i loven og forskriften, er definert i § 1-2. Det er i første del også en bestemmelse om plikten til å gi riktige opplysninger til kommunen.
Andre del: Søknadsplikt, innhold i og behandling av søknader
De fleste byggetiltak av noen størrelse er det bare tillatt å gjennomføre etter å ha sendt inn en søknad og fått den innvilget av kommunen. Hvilke bygg og andre tiltak som det må søkes om, finner vi bestemmelser om i plan- og bygningsloven. Det er nærmere bestemmelser om dette i forskriften som også lister opp de nokså små og beskjedne tiltakene som er unntatt fra byggesaksbehandling. Deretter har forskriften bestemmelser med de generelle og spesielle kravene til søknadene og til den dokumentasjonen som skal følge med.
Kommunenes saksbehandling er regulert i de neste kapitlene, bl.a. bestemmelser om forhåndskonferanse, kommunenes samordning med andre myndigheter som blir berørt av tiltakene, rammetillatelse, tidsfrister for kommunene og ferdigstillelse av tiltak med ferdigattest, eventuelt også med midlertidig brukstillatelse.
Tredje del: Godkjenning og ansvar
Her er de nærmere reglene om hvordan foretak skal bli godkjent med ansvarsrett og inndeling i tiltaksklasser. Det er strenge krav som stilles til foretak for å få ansvarsrett, bl.a. må de ha visse systemer og rutiner, faglig utdanning og praksis.
De enkelte oppgavene for de som blir godkjent som ansvarlige for tiltaket, er oppregnet i forskriftens kapittel 12 med overskrift Ansvar. Ordningen med sentral godkjenning for ansvarsrett i et eget register, bl.a. hva som er godkjenningsområder, er nærmere bestemt i kapittel 13.
Fjerde del: Kontroll, tilsyn og overtredelsesgebyr
Et viktig krav i loven og forskriften er at noen foretak – i visse tilfeller - skal kontrollere de foretakene som står for prosjektering og utførelse av tiltakene. Det er da ikke snakk om foretakets egenkontroll, men om kontrollerende foretak som skal være uavhengige av de foretakene som de kontrollerer. For en del oppgaver som særlig dreier seg om helse, miljø og sikkerhet, er det pålagt (obligatorisk) uavhengig kontroll. Kommunen kan i noen andre tilfeller også pålegge slik kontroll. Hvordan kontrollen skal foregå, er det flere bestemmelser om i forskriften.
Kommunene er pålagt å føre tilsyn med tiltakene og de ansvarlige foretakene. Ved overtredelser av lov, forskrifter, tillatelser og andre vedtak kan kommunene ilegge gebyrer. De kan variere fra kr 10 000 til kr 200 000, etter som hvor alvorlige overtredelsene er.
Femte del: Diverse bestemmelser
Det er mulig for den som har kostnader til å anlegge vei, vann og avløp i et tiltak, å få deler av kostnadene betalt av andre som også får nytte av disse anleggene. Forskriftens femte del har bestemmelser om hvordan fordelingen av kostnadene skal foretas, og når slik refusjon kan kreves inn.
Noen kommuner har benyttet seg av å kreve utbyggingsavtaler for å få utbyggere til å gi ekstra ytelser mot å få byggetillatelse. Anledningen til å gjøre dette ble begrenset allerede ved endringer i den forrige plan- og bygningsloven av 1985. Det er begrensinger også i plan- og bygningsloven av 2008 kapittel 17 med utfyllende bestemmelser i forskriften kapittel 18.
