Aust-Agder tingrett har i en dom av 10. april 2006 kommet til at en nå 28 år gammel mann fra Arendal skal ha kr 3 mill i erstatning fra Gjensidige forsikring etter en nakkeslengskade han pådro seg i en trafikkulykke i 1997. Gjensidige forsikring anførte at ulykken ikke var årsak til mannens plager og at han ikke skulle ha noe erstatning.
Tingretten så bort fra at rettsoppnevnt sakkyndig spesialist i nevrologi ved Volvat Medisinske senter dr Britt Selseth konkluderte med at det ikke var årsakssammenheng mellom ulykken og plagene.
Dommen er nok et eksempel på at domstolene ofte ser bort fra vurderinger fra sakkyndige leger og gjør selvstendige vurderinger av årsksspørsmålet. Gjensidige har valgt å ikke påanke dommen. Videre viser dommen at domstolene ikke er redd for å idømme store beløp i erstatning.
PÅKJØRSEL BAKFRA - WHIPLASH
28-åringen var i militærtjeneste da han ble skadet ved en relativt kraftig påkjørsel bakfra. Han kontaktet lege dagen etter da han hadde fått smerter og tilstivning i nakken. I tiden etter er han jevnlig til lege den første tiden. Imidlertid er han ikke hos lege for nakkeplager i perioden februar 1998 til januar 2000.
For at det skal foreligge årsakssammenheng stilles det som et vilkår at det må foreligge så kalte brosymptomer. Gjensidige anførte at kravet til brosymptomer innebærer at plagene må ha vært til stede sammenhengende i perioden fra akuttfasen til i dag. Dr Selseth støttet Gjensidige i et slikt syn.
Skadelidte anførte at kravet til brosymptomer ikke kan forstås dit hen at det er nødvendig at plagene er vedvarende til stede. Det aksepteres symptomfrie intervaller uten at dette er til hinder for årsakssammenheng.
SYMPTOMFRIE PERIODER AKSEPTERES VED NAKKESKADE
Skadelidtes synspunkt finner støtte bl.a i Høyesteretts dom i den såkalte Anne Lene Lie-saken fra 1998 (Rt 1998 side 1565). I dommen fremgår av sakkyndig dr Nordals redegjørelse vedrørende brosymptomer:
”Det må foreligge ’brosymptomer’ fra akuttfasen frem til en kronisk senfase, 1 år eller mer etter uhellet. Dersom pasienten blir frisk, for så flere uker eller måneder senere å få tilbake lignende besvæ,. øker usikkerheten mht … hva som er hovedårsaken til besværene.”
I dette ligger at selv om brosymptomer er fraværende (altså at skadelidte er symptomfri) i flere måneder så vil de plagene som kommer tilbake allikevel være utløst av ulykken. Riktignok øker usikkerheten, men det som er vesentlig er at årsakssammenheng ikke utelukkes selv om skadelidte har vært symptomfri i lange perioder.
Forsikringsselskapene har etablert en praksis hvor det oppstilles at absolutt krav til vedvarende brosymptomer, og har avslått en rekke krav om erstatning på det grunnlag. Selskapene henviser til Anne Lene Lie-saken for sin tolkning av kravet til brosymptomer. Som det fremgår av dommen bygger forsikringsselskapenes praksis på et feil grunnlag.
At det ikke kan oppstilles et krav til sammenhengende vedvarende plager presiseres ytterligere av dr Nordal i en artikkel han har kalt ”Om medisinsk diagnostikk av nakkeplager etter skade i trafikken fra 2003. Der fremgår:
”Forekomst av såkalte ’brosymptomer’ mellom skadetidspunkt og en kronisk senfase med plager vil styrke antagelsen om at det er årsakssammenheng, mens fravær vil svekke antagelsen.”
Jeg er naturligvis enig med dr Nordal i at forekomst av brosymptomer vil gjøre årsaksvurderingen enklere, samtidig er han helt klar på at brosymptomer ikke kan oppstilles som et krav slik det gjøres av forsikringsbransjen.
Årsaken til at dr Nordal er så forsiktig med kravet til brosymptomer vises i SMM-rapport nr 5/2000 Nakkeslengskade – diagnostikk og evaluering. I rapporten som bygger på en samlet gjennomgang av norsk og international forskning omkring nakkeskengskader fremgår:
”Det er … ikke dokumentert nødvendighet av overgangs-brosymptomer mellom akuttfasen og et senere kronisk forløp.”
MEDISINSK FORSKNING - NAKKESLENG
Det finnes altså ingen forskning fra noe sted i verden som kan støtte forsikringsselskapene i deres tolkning av kravet til brosymptomer. Dommen fra Aust-Agder tingrett er et eksempel på at rettsvesenet legger til grunn en annen forståelse av brosymptomer som vilkår for årsakssammenheng enn hva som er praksis i Gjensidige Forsikring.
