Arveavgiftsutvalget (Zimmer-utvalget) har lagt frem sin innstilling over forslag til ny arveavgiftsregler i NOU 2000:8 og er tilgjengelig på departementets http:\\www.odin.dep.no.
De viktigste endringene er at beregningsgrunnlaget for avgiften utvides, og at avgiftssatsene settes ned. Dagens avgiftssats er at det for arv og gaver til arvelaterens barn, fosterbarn og foreldre svares:
- Av de første kr 200.000 fra hver foreldre: Intet
- Av de neste kr 300.000: 8 %
- Av overskytende beløp: 20 %.
For andre enn ovennevnte personkrets er det henholdsvis 10 % og 30 %.
I lovforslaget ønsker utvalget følgende generelle prinsipper:
- Den enkelte mottaker av arv eller gave skal være avgiftssubjekt.
- Man skal ha en arveavgift som utover bunnfradrag skjermer de moderate arvelodder og gaver for arveavgift.
- Det skal ikke være høyere arveavgift for fjernere arvinger enn for livsarvinger.
- Livsarvinger skal i stedet ha et større bunnfradrag.
Utvalget foreslår at avgiftssats og fribeløp kan være:
- Fribeløp for arv og gave til barn og foreldre: kr 400.000
- Fribeløp for andre personer (for eksempel barnebarn) kr 200.000
- Over fribeløpene svares avgift med en lav sats på 12 %.
Dette innebærer en betydelig lavere avgiftssats enn dagens satser, men dette vil slå forskjellig ut avhengig av arven/gavens verdi. Bunnfradraget er foreslått justert i fremtiden i takt med prisstigningen.
Det foreslås å videreføre omsetningsverdien som verdsettelsesprinsipp.
Når det gjelder bolig- og fritidseiendommer foreslås at disse fastsettes ved ”forenklet takst” ved at det innhentes et sett av opplysninger som en takstmann vurderer. Dette skjer uten befaring.
For privat løsøre vil brannforsikringssummen være utgangspunktet, mens for biler og båter foreslås en prosentandel.
For løsøre i næringsvirksomhet foreslås omsetningsverdien – hvilket er i motsetning til dagens regler om anskaffelsesverdi.
Ved personlig eiet næringsvirksomhet er forretningsverdien (goodwill) vanskeligst å fastsette. Utvalget foreslår at en skal finne hvor mye av virksomhetens inntekt som skriver seg fra forretningsverdien.
Når det gjelder ikke-børsnoterte aksjer, foreslår utvalget at beregningsgrunnlaget utvides ved at aksjer og andeler verdsettes til omsetningsverdi.
Ved generasjonsskifte i familieforetak foreslår et flertall av utvalget lempningsregler gjennom betaling av arveavgiften gjennom avdrag over 7 år. Kreditten skal være rentefri. Dette skal gjelde små foretak definert etter regnskapslovens regler, herav § 4-1 om foretak som etter de to siste årsregnskap oppfyller to av følgende tre vilkår:
- har mindre enn kr 40 mill i salgsinntekt,
- har mindre enn kr 20 mill i balansesum,
- har færre enn 50 ansatte.
Før overføringen må arvelater/giver ha eiet minst 25 % av andelene/aksjene i foretaket.
Etter gjeldende rett overtar ikke en arving arvelaters skattemessige stilling i relasjon til de gjenstander som arves eller mottas som gave. Et flertall foreslår at det innføres kontinuitet i inntektsskatteretten. Dette betyr at arvingen eller gavemottaker overtar den skattemessige kostprisen arvelater/giver hadde på gjenstanden.
Kontinuitet skal også gjelde for skatteposisjoner som positiv saldo, fremførbart underskudd etc, og uavhengig av om arvingene overtar avdødes gjeld. Kontinuitet skal ikke gjelde for innbo og løsøre, samt fast eiendom utenfor næring.
Utvalget foreslår at avgiftsplikten knyttes til bosetting i Norge og ikke, som i dag til norsk statsborgerskap eller bosetting i Norge. Etter utflytting gjelder avgiftsplikten inntil fem år etter skifte av statsborgerskap.
Det foreslås at samboere likestilles med ektefeller.
Utvalget foreslår at det for fritidseiendommer der giver forbeholder seg bruksrett, skal rådigheten uansett bruksrettens omfang, anses å ha skjedd på gavetidspunktet. Ved det offentlige skifte endres rådighetstidspunktet fra utlodning til dødsfallstidspunktet. Ved privat skifte er dødsfallet rådighetstidspunktet.
Når det gjelder hvem en gave anses å ha kommet fra, videreføres at gaver fra vedkommendes særeie kommer fra denne. Ved felleseie foreslår utvalget at gaver skal anses gitt fra den ektefelle hvis rådighetsdelen tilhørte, hvis ektefellene ikke var blitt enige om at gaven skal anses kommet med en halvpart fra hver.
* * *
Høringsfristen gikk ut den 25.11.2000. Det ventes nå en proposisjon med forslag til lovendring overfor Stortinget. Det mest kontroversielle vil være verdsettelse og kontinuitet, som påkaller politisk uenighet. Det antas at ny lov tidligst kommer i 2002. Forslaget om å endre verdsettelsen av ikke-børsnoterte aksjer innebærer en vesentlig skjerpelse. Prosessen med et generasjonsskifte bør derfor likevel vurderes igangsatt nå.
