Hartsang Advokatfirma DA

Det alminnelige prinsipp om at enhver disponerer sin eiendom som man vil, er begrenset på flere området.

Bruken av PA Bok dreier seg om byggherrens styring av større bygge- og anleggsprosjekter. Denne styringen er både fra dag til dag og når noe uventet inntreffer – slik det nesten alltid gjør i større prosjekter.

En PA Bok er en prosjektadministrativ håndbok med mer eller mindre strenge krav til de som er med i prosjektet. Det dreier seg bl.a. om hvordan skrive og sende

• e poster og brev til byggherrens representant (prosjektleder «PL» eller byggeleder «BL»)

• meldinger, varsler og krav om mer tid og/eller mer penger

• bestillingsfullmakter for PL og BL

• møtereferater og innkallinger

• regelmessig rapportering fra PL, BL, prosjekterende, entreprenører og andre leverandører om fremdrift, økonomi, endringer m m

• format, adressat m v for fakturaer til byggherren

• pliktige skjemaer, sikkerhetsstillelser og forsikringsbevis

samt diverse andre forhold.

Ofte vil kravene i en PA Bok medføre økte kostnader for deltakerne i prosjektet, særlig når kravene går lenger enn det som følger av NS (Norsk Standard)-kontraktene. Jeg har sett at brudd på rutiner i PA Bok har vært ansett som brudd på kontrakten. En slik PA Bok bør da inngå i konkurransegrunnlagene for anskaffelsene, slik at tilbyderne kan vurdere dette når de kalkulerer tilbudene sine. Hvis kostnadskrevende krav i en PA Bok, først ser dagens lys i et oppstartsmøte, så risikerer byggherren å møte protester og krav om tilleggsvederlag.

Vi finner mønstre for PA Bok gratis på internett:

• Sande kommune i Vestfold har lagt ut en generell PA Bok på sine nettsider her: http://www.sande-ve.kommune.no/PageFiles/8770/PAbokGenerellrev.150708.pdf 

 • Undervisningsbygg i Oslo deler sin PA Bok med alle på DIFI: http://www.anskaffelser.no/filearchive/prosjektadministrativ-haandbok-pa-bok-undervisningsbygg.pdf 

Disse mønstrene for PA Bok er i bruk. Men skal en byggherre stille enda strengere krav i sin PA Bok ? I så fall; står kostnad og nytte i rimelig forhold til hverandre ? Og det er heller ikke alltid realistisk å vente at deltakerne i prosjektet kan greie å følge effektivt opp slikt som: fire eller flere forskjellige typer av skjemaer for varsler og krav, detaljerte og ukentlige rapporter for fremdrift, økonomi og tid, redegjøring for forventet produksjon neste uke osv osv. Men dette avhenger jo også av entreprenørens eller annen leverandørs, størrelse og kvalifikasjoner.

Jeg har for noe tid siden skrevet litt her om PA Bok: http://no.wikipedia.org/wiki/PA-bok 

Aksjeselskaper - gransking

Et av de tiltak aksjeloven stiller opp for beskyttelse av minoritetsaksjonærer er en adgang til å kreve gransking i selskapet.

I utgangspunktet kan en beslutning om gransking fattes av generalforsamlingen med et vanlig flertall. Mer praktisk er det imidlertid at flertallet ikke vil samtykke til gransking. Aksjeloven stiller da opp en adgang for en minoritetsgruppering forutsatt at de representerer minst 1/10 av aksjene til å kreve en avgjørelse om gransking etter en beslutning av tingretten.

Reglene om gransking fremgår av aksjelovens §§ 5-25 til 5-28. Dersom tingretten mottar et slikt krav, skal kravet tas til følge dersom retten finner at kravet har saklig grunn. Retten må her for det første prøve om gransking er nødvendig for å få frem opplysningene. Dersom opplysningene er stilt til disposisjon gjennom frivillighet, eller på annen måte er kjent, foreligger det ikke saklig grunn til gransking. Granskingsinstituttet kan med andre ord ikke benyttes som ”trakassering”.

Videre må granskingskravet være så vidt konkret at retten har grunnlag for å vurdere sannsynligheten av om det foreligger mislige forhold i selskapet eller ikke, samtidig som de konkrete spørsmål som ønskes gransket, må angis.

Dersom retten finner at vilkårene for gransking er til stede, oppnevnes en eller flere granskere.

Granskerne har rett til å kreve opplysninger av selskapets ledende ansatte, medlemmer av styret, bedriftsforsamling og eventuelle autoriserte regnskapsførere. Videre har granskeren rett til å få fremlagt de opplysninger som granskerne krever for å kunne utføre oppdraget. Dette gjelder for eksempel dokumenter, regnskapsrapporter, varetellingslister, timelister m.v. Krav om opplysninger må i prinsippet fremsettes skriftlig, og fristen for besvarelse må minst være en uke.

Granskeren har også rett til å få ombedte opplysninger fra selskapets bankforbindelse.

Ved avsluttet gransking skal granskerne avgi en skriftlig beretning som fremlegges for tingretten. Retten skal da innkalle til et generalforsamlingsmøte for behandling av granskingsberetningen. Beretningen skal da sendes aksjonærene minst en uke i forveien.

Loven sier ikke noe direkte om hva en generalforsamlingsbeslutning skal gå ut på. Det ligger imidlertid i kortene at de forhold som omtales i beretningen vil kunne avklare om det for eksempel foreligger grunnlag for omgjøring av beslutninger eller behandlinger, samt om det foreligger et grunnlag for å gjøre et erstatningsansvar gjeldende overfor personer eller organer.

Som påpekt foran er granskingsinstituttet i likhet med en innløsningsrett for visse aksjonærer, krav om generalforsamlingsbehandling av avtaler med nærstående, krav om kvalifisert flertall for visse disposisjoner, rett til å få utbytte fastsatt av retten ved ”struping” av aksjonærer m.v. deler av det vern aksjeloven stiller opp for minoritetsaksjonærer. Reglene bygger dels på synspunkter som er utviklet gjennom norsk rett, dels på selskapsdirektiver fastsatt i EU ut fra den vurdering at for å oppnå en velfungerende selskapsfunksjon, må også minoritetenes interesser ivaretas på en tilstrekkelig måte.

Stikkord:

Gransking

Granskning

Aksjelov

Aksjeselskaper er i prinsippet bygget opp slik at et aksjonærflertall bestemmer hva som skal gjøres i et selskap. Formelt sett er generalforsamlingen høyeste myndighet. Et flertall av fremmøtte aksjonærer vil blant annet velge et styre som igjen forestår forvaltningen av selskapet, herunder ansettelse av daglig leder.

For å beskytte aksjeminoriteten samt også andre som måtte berøres av selskapets disposisjoner, inneholder aksjeloven diverse regler som tar sikte på å beskytte rettsvernet for disse grupper. Dette gjelder blant annet krav om kvalifisert flertall for visse beslutninger, krav om at avtaler med nærstående av et visst omfang skal behandles på selskapets generalforsamling, innløsningsadgang for aksjonærer innenfor visse rammer, samt bestemmelser som setter forbud mot misbruk av posisjon i selskapet, jfr. aksjelovens § 6-28, samt misbruk av generalforsamlingens myndighet, jfr. aksjelovens § 5-21.

§ 6-28 regulerer handlinger foretatt av styret og andre som representerer selskapet (daglig leder og andre som måtte ha rett til å tegne selskapets firma). Loven stiller opp forbud mot at disse foretar noe som er egnet til å gi visse aksjeeiere eller andre en urimelig fordel på andre aksjeeieres eller selskapets bekostning (forfordeling).  Slik bestemmelsen er utformet, beskytter den altså ikke bare andre aksjeeiere, men også ”andre”. Det ligger ikke spesielle kvalifiseringskrav i dette, men fordelen må være ”urimelig”. Det sentrale i dette er at bestemmelsen dermed rammer ensidige fordeler. Dette fremgår videre av at de ensidige fordelene enten må være på andre aksjeeieres eller selskapets bekostning. Ytelser hvor selskapet får fordeler som motytelse, vil derfor ikke rammes av bestemmelsen, selv om øvrige aksjonærer mener at disposisjonen er forretningsmessig uheldig.

For å sikre effekten av denne bestemmelse, heter det i bestemmelsens annet ledd at styret og daglig leder må ikke etterkomme noen beslutning av generalforsamlingen eller et annet selskapsorgan hvis beslutningen strider mot lov eller mot selskapets vedtekter. Dersom styret eller daglig leder misligholder denne forpliktelse, vil de med andre ord pådra seg et personlig ansvar.

I forhold til misbruk av generalforsamlingens myndighet, jfr. lovens § 5-21, heter det at generalforsamlingen kan ikke treffe noen beslutning som er egnet til å gi visse aksjeeiere eller andre en urimelig fordel på andre aksjeeieres eller selskapets bekostning. Mye av de samme betraktninger gjelder her som for § 6-28, men dekningsområdet er her begrenset til beslutninger av generalforsamlingen. Også her er virkeområdet begrenset til en urimelig fordel. At et aksjonærflertall benytter sitt flertall til å velge det styre som flertallet ønsker, vil i seg selv ikke representere misbruk av myndighet, selv om det innebærer at aksjonærgrupperinger som for eksempel representerer 49 % av aksjene, ikke blir representert i et styre.

I praksis dukker spørsmål av denne karakter relativt ofte opp i aksjeselskaper, og kanskje særlig hvor aksjonærene er involvert i det daglige arbeid. Det er i så fall verdt å merke seg at aksjeloven stiller visse tidsfrister for hvor lang tid som kan gå før det fremmes innsigelser mot beslutninger av denne karakter, 3 måneder for søksmål vedrørende påberopt misbruk av generalforsamlingens myndighet.

Forfatteren er av den oppfatning at Ask-dommen vil ha stor betydning for behandling av personskadesaker. Ikke fordi dommen endrer kravene til årsakssammenheng i særlig grad, men fordi den uansett vil bli påberopt til støtte for ulike syn i personskadesaker i årene som kommer. Det er derfor nødvendig å foreta en nærmere analyse av dommen.

Ved tvister mellom private enten det dreier seg om fast eiendom, familiespørsmål, arvespørsmål eller lignende, vil megling ofte være en hensiktsmessig tvisteløsningsmetode.

Megling går ut på at en tredjeperson uten egeninteresse i sakens utfall, bidrar til å finne frem til en løsning mellom tvistende parter.

Selve prosessen kan foregå på forskjellige måter, alt fra fullstendig uformelt, til en formell prosess gjennom rettsmekling, administrert av en dommer ved en av våre domstoler. Sistnevnte forutsetter at en sak er brakt inn for retten gjennom stevning og tilsvar. Her skal jeg imidlertid konsentrere meg om en uformell megling forut for et slikt tidspunkt.

Selv om megling kan foretas av hvem som helst, kan det i praksis ofte være hensiktsmessig at dette foretas av en advokat som partene i fellesskap er enige om å oppnevne, og som ikke har bindinger til noen av partene på forhånd. Derved kan advokaten gis et felles mandat med sikte på å finne frem til en løsning. Dersom partene ikke blir enige, vil advokaten da tre helt ut av saken, og ikke representere en av partene mot den annen på et senere tidspunkt.

Fordelen med å benytte en advokat vil være at vedkommende relativt raskt vil kunne få en oversikt over de rettsproblem saken reiser. I kombinasjon med en erfaring fra andre tvistesaker, vil vedkommende ofte kunne se så vel et mulig utfall i retten som løsningsmuligheter med sikte på et minnelig forlik mellom partene.

Fordelen ved en slik prosess vil dels være kostnadsmessig ved at det normalt vil kreves et relativt beskjedent forarbeid fra advokaten ut over deltakelse i forhandlingsmøter mellom partene, dels at prosessen kan være rask, dels ved at man i en meglingssituasjon står friere til å finne løsninger enn hva en domstol vil ha mulighet for ved domsavsigelse. Videre vil en minnelig løsning gi mulighet for at partene kan gå videre med en løsning begge kan akseptere og dermed kan bevare et akseptabelt forhold til hverandre for fremtiden.

Selve meglingsprosessen vil normalt foregå ved at partene møtes og gir en redegjørelse for sine synspunkter, og at man deretter enten forhandler i fellesskap med megleren til stede, alternativt at partene benytter hvert sitt rom, og at megleren går frem og tilbake og samtaler med partene. I sistnevnte tilfelle vil partene stå noe friere til å gi uttrykk for synspunkter, herunder definere hva megleren kan bringe videre til den annen part. En megler med erfaring vil kunne ha synspunkter på hvorledes prosessen bør gjennomføres.

Frivillig megling mellom private parter er i dag i beskjeden grad i bruk i Norge. Dette er imidlertid en tvisteløsningsform som kan fortjene mer oppmerksomhet og som er et hensiktsmessig supplement til de alminnelige tvisteløsningsmetoder som foreligger gjennom domstolene.

Det skal også nevnes at megling i visse tilfeller er lovpålagt, for eksempel ved separasjonstilfeller hvor det er mindreårige barn involvert. Slike meglinger foretas av dertil opprettede etater, enten offentlig eller privat gjennom organisasjoner og lignende.

Hans Chr. Steenstrup

Ekteskapsloven gir ektefeller anledning til å avtaleregulere sitt økonomiske forhold med bindende virkning ikke bare for dem, men også for arvinger, kreditorer og andre utenforstående innenfor visse rammer.

På samme måte som biler og andre tekniske innretninger, kan bedrifter av forskjellig karakter ha behov for en ”service” med jevne mellomrom. Som et mellomstort advokatfirma med bakgrunn fra forskjellige sider av næringslivet, står vi rustet til å kunne bistå bedrifter på dette området.

Vi har i lang tid ventet på nye kontraktsstandarder for totalentrepriser. Fra juli er de her og de kan bestilles hos www.standard.no :

• NS 8407:2011 Alminnelige kontraktsbestemmelser for totalentrepriser
• NS 8417:2011 Alminnelige kontraktsbestemmelser for totalunderentrepriser

Disse to standardene avløser NS 3431:1994 og NS 3406:1997 som tiden hadde løpt fra på flere punkter, bl.a. tre år som var byggherrens siste reklamasjonsfrist og som nå er blitt oppjustert til fem år.

Som kjent, er særpreget ved en totalentreprise at entreprenøren påtar seg både prosjekteringen og utførelsen av et bygg- og anleggsarbeid. Overlater totalentreprenøren en del av dette videre til en annen kontraktspart, blir det en totalunderentreprise. En totalentreprise kan omfatte hele byggeprosjektet og blir da en kombinert total- og generalentreprise. Men mange prosjekter er i stedet delt opp i flere sidetotalentrepriser. De to nye standardene kan brukes i begge disse tilfellene.

En nyhet i NS 8407 og NS 8417 er at de starter med noe som er blitt døpt  en ”protokoll”. I protokollene har revisjonskomiteen satt inn noen ”forutsetninger” som kan opptre i forbindelse med kontraktsinngåelser. Meningen er at disse forutsetningene skal gjelde for kontraktene, og at avvik fra forutsetningene kan være illojale, ifølge komiteen. Her har komiteen ønsket å gripe inn mot enkelte sider av visse spesielle ordninger som flere byggherrer har benyttet seg av. Gjennom de nye forutsetningene vil komiteen redusere en del av den ekstra risikoen som totalentreprenørene kan få i forbindelse med følgende:

(1) vilkårene for tiltransport av prosjekterende,

(2) besiktigelse av et referanseobjekt,

(3) overtagelse av risiko for grunnforhold og

(4) overtagelse av risiko for prosjektering som er utarbeidet av andre.

En del av bestemmelsene i NS 8407 og NS 8417 følger stort sett de foregående standardene. En del andre bestemmelser er på linje med NS 8405:2008 som er standarden for de mer krevende utførelsesentreprisene.

Generelt sett er NS 8407 og NS 8417 krevende å anvende: de har strenge prosedyreregler, de avskjærer krav som ikke er fremmet på riktig måte og de har ansvarsbegrensninger for mangler og forsinkelser.

Jeg mener at:

• En byggherre må ha en velskolert, erfaren og handlekraftig prosjektledelse for å kunne greie å styre etter NS 8407 uten å tape tid og penger.
• En entreprenør som påtar seg å være underentreprenør i kontrakt etter NS 8417, må først skaffe seg god kjennskap til standarden – ellers kan han lett miste rettigheter overfor den totalentreprenøren som ønsker å kjøre hardt på kontraktens bestemmelser.

Fortsatt er det aktuelt for byggherrer å sette opp spesielle kontraktsbestemmelser med presiseringer og avvik. Standardene sier selv i en rekke bestemmelser at disse bare gjelder ”når annet ikke er avtalt” eller lignende.  Men for offentlige byggherrer er det nå endelig blitt direkte sagt i NS 8407 pkt 7.3, at de ikke stiller sikkerhet for sine forpliktelser, fordi de ikke kan slås konkurs.

Jeg skal holde seminar og kurs med byggherrer om NS 8407.

Ta gjerne kontakt med meg om dere har spørsmål og kommentarer.

Et lite PS:

For totalentreprise med forbrukerbyggherre foreligger nå Byggblankett 3425 utgave 1 2011, men den er basert på bustadoppføringslova.

Hans Cappelen

advokat

As of May 2011, the former general obligation to have an elected state authorized or registered auditor has been amended for smaller companies. Audition of the accounts is no longer required provided the operational income of the company is less than NOK 5.000.000, that its total balance amount is less than NOK 20.000.000 and the average number of employees does not exceed 10 full-time employees.

In such cases, the general meeting may authorize the board of directors to decide that the company’s annual account is not to be audited.

The purpose of the changes is to reduce the operational costs of small companies and to simplify the day-to-day activities of such companies. One step in this direction is the changes in the audition requirements.

Hans Chr. Steenstrup

Høyesterett avsa den 16.12.10 (Rt 2010 s 1547) dom i en sak om årsakssammenheng ved nakkeskade/whiplash etter trafikkulykke. Enkelte er av den oppfatning at dommen vil ha stor betydning for behandling av nakkeslengsaker i fremtiden. Andre mener dommen, selv om den kan se ut til å skjerpe kravene for årsakssammenheng, ikke vil ha noen stor betydning.

Ansvarsrett er en rett til å kunne påta seg bestemte oppgaver i visse tiltak som krever tillatelse etter plan- og bygningsloven (forkortet til: pbl) av 2008.

Byggesøknad er en søknad til kommunen om tillatelse til å oppføre bygg og anlegg samt til å utføre visse andre typer av tiltak. Den mer formelle betegnelsen på slik byggesøknad er Søknad om tillatelse til tiltak. Betegnelsen «byggesøknad» brukes til dels også på Søknad om tiltak uten ansvarsrett. Det er imidlertid flere viktige forskjeller mellom søknads- og tiltakstypene, så de må ikke blandes sammen eller bli forvekslet med hverandre.

For alle som skal søke om byggetillatelse, ansvarsrett eller annet etter plan- og bygningsloven av 2008, er det nødvendig å kjenne noe til innholdet i den nye byggesaksforskriften fra 2010. Det er i denne forskriften gitt en del viktig utdypning og utfylling av bestemmelser i loven.

Hver uke i 5 uker fremover vil vi gi enkelte praktiske råd på denne siden til bedrifter som vurderer å nedbemanne. Rådene overflødiggjør ikke bistand fra advokat i en nedbemanningssituasjon.

Da NS 8406 kom i januar 2006 var det som en revisjon av den tidligere NS 3408. Det ble store forandringer og NS 8406 ligner på NS 8405 Norsk bygge- og anleggskontrakt fra 2004. Som tittelen på NS 8406 selv sier, så er den en forenklet kontrakt. Likevel; så mye forenklet er ikke NS 8406 å iallfall når vi sammenligner med NS 3408 og med standardene for forbrukerentrepriser etter bustadoppføringslova og håndverkertjenesteloven.

Grunnprinsippene i den nye NS 8400 Regler for anskaffelser til bygg og anlegg ved anbudskonkurranse, er kjent fra den gamle NS 3400. De er særlig følgende:

- likebehandling av anbyderne
- avvisning av anbud som ikke oppfyller konkurransebetingelsene
- anonymitet fram til anbudsåpning
- formalisert og forsvarlig saksbehandling hos innbyder
- forhandlingsforbudet
- endringsforbudet etter anbudsfristens utløp
- innbyders valgrett innenfor tildelingskriteriene

Det er prinsipielt en stor forskjell på å forhandle frem en kontrakt, og på å inngå kontrakt etter en anbudsrunde. Hovedskillet går etter regelen om at det i anbudskonkurranser er forbudt å forhandle.

Å være byggeleder for byggherren er først og fremst å føre tilsyn og kontroll på bygge- eller anleggsstedet i produksjonsfasen. Flere andre oppgaver kan høre med i et oppdrag som byggeleder. Oppgavene kan også starte allerede i prosjekteringsfasen, hvis byggherren vil at byggelederen skal delta i forberedelsen av det som skal foregå under produksjonsfasen.