BILFØRER MED PROMILLE - PERSONSKADE - ERSTATNING

E-post Skriv ut PDF

Høyesterett har i en dom av 28.10.05 gitt trafikkskadde Veronika Finanger medhold i at staten plikter å betale erstatning selv om sjåføren i ulykkesbilen hadde promille.

Dommen viser at staten er erstatningsrettslig ansvarlig for brudd på EU-rettsregler som ikke innføres som en del av norsk rett.

Veronika Finanger ble som 17-åring livsvarig skadet da hun var passasjer i en bil som kjørte av veien etter en ungdomsfest på Namdalseid i 1995. Hun krevet erstatning av If skadeforsikring. Kravet ble imidlertid avvist som følge av at selskapet anførte at hun ikke hadde krav på erstatning fordi hun satt på med en passasjer som var berusert.

If skadeforsikring fikk medhold av domstolene i at dagjeldende bilansvarslov § 7 tredje nektet erstatning til passasjerer som ble skadet ved promillekjøring.

Det forelå imidlertid EU-direktiver, som om de hadde blitt gjennomført i norsk rett, ville ha gitt Veronika Finanger estatning. Hun saksøkte derfor staten for feil ved at EU-direktivet ikke var innført i norsk rett. Og har altså nå fått medhold i Høyesterett.   

Det var dissens i Høyesterett 9-4 men flertallet kom frem til at staten hadde begått to feil. For det første hadde staten feiltolket bilansvarsloven. Og for det annet hadde staten oversett at sjåføren hadde et personlig ansvar som ikke ville være dekket av en forsikring.

KONSEKVENSER

En konsekvens av dommen er naturlig nok at det er slått fast at det gjelder et særskilt erstatningsansvar for staten ved brudd på EØS-avtalen. Videre åpner dommen for at skadelidte som har blitt nektet erstatning av forsikringsselskapene på samme grunnlag som Veronika Finanger nå kan fremme et krav på erstatning fra staten.

Det antas at mange skadelidte nå vil kunne få en mulighet til erstating som tidligere har vært avskåret. Og det forventes at en rekke tilsvarende saker vil bli behandlet i løpet av kort tid.

Dommen viser med all tydelighet at EU-retten har funnet en plass i det norske rettssystem. Og som avgjørelsen også viser går EU-retten i enkelte tilfeller lengre enn norsk rett når det gjelder erstatningsrettslig vern for borgerne.