HAR KRÅKENES OG KAALE NOEN JURIDISIK VERDI? - PERSONSKADE - NAKKESKADE

E-post Skriv ut PDF

Håp om en bedre diagnosemetode av nakkeslengsskader?

Nevroradiolog Jostein Kråkenes ved Haukeland Sykehus og manuell terapeut Bertel Kaale har i flere år arbeidet med å utvikle en metode for å kunne påvise nakkeskader ved MR-røntgen. Noe av hensikten med arbeidet har vært å utvikle en bedre metode for diagnostisering av nakkeslengskader. Arbeidene har blitt viet stor oppmerksomhet i mediene og har også tidligere blitt presentert i Nakkeslengen.

Mange nakkeslengskadde har blitt undersøkt og behandlet hos Kråkenes og Kaale. Og mange har hatt et godt utbytte av behandlingen. En del har også hatt store forventninger til at et MR bilde av for eksempel en ligament alare skade skal gjøre det lettere å vinne frem i en erstatningssak. Men slik er det ikke. Hva er årsaken til det?

HÅP OM EN BEDRE DIAGNOSEMETODE - NAKKESKADE
Alle som arbeider med nakkeslengskader, og ikke minst advokater som arbeider på skadelidtesiden, hadde store forventninger da Kråkenes og Kaale for noen år siden presenterte sine teorier og foreløpige resultater.

Vi hadde store forventninger til at det omsider skulle bli mulig å stille en diagnose og avklare spørsmålet om årsakssammenheng ut fra klare objektive kriterier. Ikke bare ut fra de meget løse og skjønnspregede kriterier som ellers finnes. Jeg vil tro alle er enige om at de diagnosekriterier som anvendes i dag er svært usikre og mangelfulle og at det er et behov for bedre og sikrere metoder.

MOTSTAND I DOMSTOLENE - NAKKESLENGSKADE
Forsikringsbransjen var fra første stund kritisk til Kråkenes og Kaale’s metoder. Selskapene mente metoden var for usikker og sa at det ikke var mulig å legge vekt på en metode som kun var på et forsøksstadie. Selskapene var ikke villig til å dekke kostnadene forbundet med undersøkelser hos Kråkenes og Kaale.

Skadelidte og deres advokater, deriblant jeg, hadde imidlertid tro på metoden. Det førte til at Kråkenes og Kaale’s erklæringer ble fremlagt i en rekke saker for domstolene som støtte for en anførsel om årsakssammenheng. Selv har jeg også i flere saker anvendt Kråkenes og Kaale som privat sakkyndige.

Domstolene har imidlertid vært meget tilbakeholdne med å legge vekt på disse erklæringene. Årsaken er at Kråkenes og Kaales forskning har blitt angrepet vitenskapelig fra ulike hold. Det er dessuten naturligvis en svakhet at Kråkenes og Kaale selv, når de forklarer seg for domstolen, er meget klare på at deres funn ikke har stor relevans når det gjelder å si noe om årsaken til skaden. Særlig Kråkenes påpeker gjerne også at forskningen befinner seg på et tidlig stadie. Det sier seg da selv at domstolen legger lite vekt på dette.

FORELØPIG SPIKER I KISTEN - PERSONSKADE

Kråkenes og Kaale arbeider videre med sin metode. Kanskje vil de på et tidspunkt få et endelig vitenskapelig gjenombrudd. Jeg håper det, men det kan se fjernt ut.

I rapporten fra Aarseth-utvalget ”Nakkeslengassosierte nakkeskader” som ble utgitt tidligere i år gjøres en vurdering av radiologisk diagnostikk. Her omtales Kråkenes og Kaale og det konkluderes:

”Det er på nåværende tidspunkt ikke indikasjon for klinisk bruk av MR for å kartlegge eventuelle ligamentskader.”

Dette er vel så nær en spiker i kisten vi kan komme. Jeg håper imidlertid Kråkenes og Kaale fortsetter sitt arbeide. Behandlingsmessig har Kråkenes og Kaale svært mye å by på. Og det er ingen tvil om at vi trenger mer forskning omkring diagnostisering av nakkeskader.