HOVEDMOMENTER VEDRØRENDE EKTEPAKT

E-post Skriv ut PDF

Ekteskapsloven gir ektefeller anledning til å avtaleregulere sitt økonomiske forhold med bindende virkning ikke bare for dem, men også for arvinger, kreditorer og andre utenforstående innenfor visse rammer.

1. Bakgrunn - ekteskapslovens utgangspunkt

Ekteskap – regulert partnerskap
Lov om ekteskap av 4. juli 1991 nr. 47 (E) inneholder foruten regler om inngåelse og oppløsning av ekteskap, også regler som regulerer formuesforholdet mellom ektefeller (lovens del II). Loven kan bl.a finnes på internett under følgende adresse: http://www.lovdata.no/all/nl-19910704-047.html.

Etter lov om registrert partnerskap, har registrering av partnerskap samme rettsvirkninger som inngåelse av ekteskap, med et visst unntak som likevel ikke får betydning i denne forbindelse. De regler som fremstilles nedenfor vil derfor også være anvendbare for registrerte partnerskap. Denne lov finnes her: http://www.lovdata.no/all/nl-19930430-040.html

Den alminnelige regel
Etter ekteskapsloven gjelder som hovedregel at ektefellene har felleseie med mindre annet er avtalt. Dette vil med andre ord si at felleseie oppstår automatisk som utgangspunkt.

Disposisjonsretten
I utgangspunktet vil en ektefelle som har brakt en gjenstand inn i ekteskapet, ha rett til å disponere over denne. Ved vurderingen av hva det vil si å ha "brakt inn", sier loven at det skal legges vekt også på en ektefelles arbeid i hjemmet.

I praksis vil dette i stor grad innebære at det har mindre praktisk betydning hvem av ektefellene som erverver gjenstander mens ekteskapet består, idet ektefellenes økonomi vanligvis må ses som en helhet. Forutsetningen er at slike gjenstander ikke er ervervet med midler som en av ektefellene har mottatt som arv eller gave.

Adgangen til å avtale andre ordninger
Etter E. er det ikke anledning til å avtale andre ordninger for deling av formuen enn hva som direkte følger av loven. Slike regler følger av lovens kap. 9, hvoretter særeie kan avtales. Det fremgår av E. § 42 at ektefeller ved ektepakt kan avtale at det de eier eller senere erverver, skal være unntatt fra deling (særeie).

2. Behovet for å avtaleregulere de økonomiske forhold

Et ønske om å skape klarhet i de økonomiske forhold mellom ektefellene, jfr. foregående punkt, samt et ønske om å regulere delingsforholdene ved et samlivsbrudd, samt i en viss grad også i forhold til ektefellenes arvinger, herunder størrelsen av pliktdelen, gjør at ektefeller bør gjennomgå sin økonomiske situasjon og vurdere hvorvidt det er et behov for å avtaleregulere formuesfor­holdene.

Verdien av formue som klart kan føres tilbake til midler som en ektefelle hadde da ekteskapet ble inngått eller senere har ervervet ved arv eller ved gave fra andre enn ektefellen, kan likevel kreves holdt helt utenfor delingen (skjevdeling), E. § 59.

Uansett er det en rekke spørsmål som ektefeller bør overveie å avtaleregulere.

Ektepakt forutsetning for gyldighet

En avtale om helt eller delvis særeie er bare gyldig dersom den er inngått ved ektepakt.

3. Formregler

Det er utarbeidet et eget formular, EKTEPAKT, som fyller de krav som er stillet for tinglysning av en ektepakt mellom ektefeller eller registrerte partnere. Dette stiller krav om en rekke opplysninger som må fylles ut. Dette gjelder opplysninger om partene med fødselsnummer, opplysninger om ektepakten inngås før eller under ekteskapet, samt opplysninger om det er førstegangsopprettelse, erstatning av tidligere opprettet ektepakt, eller ektepakt som supplerer eller endrer tidligere ektepakt. Videre stilles det opp ufravikelige krav for hvorledes selve undertegningen av ektepakten skal foretas, herunder med to vitnebekreftelser.

Foruten de deler av skjemaet som må utfylles, stilles det opp diverse alternativer som kan krysses av, samt at det gis anledning for supplerende tekst, så vel av en slik art som skal tinglyses, som av en slik art som ikke skal tinglyses.

4. Nærmere om de forhold som kan avtalereguleres

a) Gave

Som nevnt foran, må gave mellom ektefeller for å være gyldig overfor tredjemann, være gitt ved ektepakt. Skjemaet inneholder i rubrikk III plass for avkryssing av hvorvidt ektepakten inneholder gave.

b) Særeie

Særeie kan avtales som fullt eller delvis særeie. Det kan også avtales gjenopprettelse av felleseie av et tidligere særeie.?Fullt særeie vil si at det ektefellene eier eller senere erverver skal være unntatt fra deling. Med delvis særeie siktes det til at det bare gjelder den ene ektefellens formue eller deler av den enes eller begge ektefellenes formue.

c) Felleseie

Her kan det avtales at formuen ikke skal skjevdeles, noe som ellers er lovens hovedregel. Med skjevdeling menes som nevnt at den ene ektefelle tar ut visse eiendeler før det resterende er gjenstand for likedeling. En slik avtale innebærer at alt hva partene bringer inn i ekteskapet, enten ved at de har eiet det på forhånd eller senere ervervet det ved arv og gave, skal inngå i de aktiva som skal likedeles ved oppløsning av felleseiet.

d) Skjevdeling i live - likedeling ved død

Ekteskapsloven åpner for å avtale at skjevdeling skal skje i live og likedeling ved død. Poenget med en slik bestemmelse, som i mange tilfeller kan synes naturlig, er å sikre gjenlevende ektefelle.

e) Deling av felleseie

Etter E. § 45, kan felleseiet kreves delt også mens ekteskapet består. Denne bestemmelse vil antakelig i svært liten utstrekning bli benyttet, og mest sannsynlig bare hvor ekteskapet ellers går mot slutten. Dersom man ønsker mer konkrete endringer i formuesforholdene mellom ektefellene, gir E. anledning til mer spesifikke avtaler.

Etter et samlivsbrudd er det antakelig ikke nødvendig å avtale deling av felleseiet ved ektepakt. Det vil da være tilstrekkelig med en formløs avtale.

f) Særeie i live - felleseie ved død

Det er anledning til å avtale at særeie blir felleseie ved død. Regelen gir anledning til å sikre lengstlevendes stilling ved førstavdødes bortgang, spesielt i forhold til førstavdødes særkullarvinger.

g) Uskifte med særeie

E. § 43 åpner adgang for å bestemme at én av partene eller begge parter skal ha anledning til å sitte i uskiftet bo med den annens særeie, og avtalen kan gjelde hele eller deler av særeiet.

Som nevnt foran, gir dette lengstlevende samme rett til å sitte i uskifte som om det forelå et felleseie mellom partene. Derimot blir arvefordelingen annerledes

h) Supplerende tekst

Som det fremgår av skjemaet, gir dette god plass for å fylle inn supplerende tekst. Det som er særlig aktuelt å fylle inn her, er en spesifikasjon av hvilke eiendeler som skal den respektive ektefelles særeie. Det er viktig at man er presis her, slik at det ikke senere oppstår uklarheter om hvem som eier hva.

6. Underskrift - vitner

Det fremgår på side 4 at så vel kvinnen som mannen skal anføre tid og sted for underskrift, men det følger av E § 54 at ektefellene skal samtidig underskrive eller vedkjenne seg sin tidligere underskrift overfor 2 vitner. Også vitnene skal underskrive ektepakten mens ektefellene er tilstede.

7. Virkning av ektepakt mellom ektefellene mens ekteskapet består

Som det delvis er nevnt foran, vil betydningen av en ektepakt mellom partene være minimal så lenge ekteskapet består.

Ektepakt kan også ha en vesentlig bevisverdi for hva som måtte være avtalt mellom ektefellene, og dermed også sikre mot kreditorforfølgning.

8. Virkning av ektepakt i forbindelse med oppløsning av ekteskapet

I denne situasjon vil ektepakten, forutsatt at den er lovlig opprettet, legges til grunn i sin fulle bredde. Foreligger det fullt særeie, skal det ikke gjennomføres noe skifte, men ektefellene skal ta hver sine gjenstander og aktiva og være ansvarlig for sin del av gjelden.

9. Virkning etter den ene eller begge ektefellers død

Som nevnt foran, er det anledning til å avtale så vel skjevdeling i live - likedeling ved død, som særeie i live - felleseie ved død, samt anledning til å sitte med den annens særeie i uskifte. Alle disse bestemmelser vil få betydning for den arvemessige situasjon.

10. Betydningen overfor ektefellenes kreditorer/arvinger

Forutsatt at en ektepakt rettsgyldig er inngått og tinglyst i Ekteskapsregisteret, vil ektepakten kunne gjøres gjeldende overfor særkreditorer og arvinger.

11. Oppbevaring av ektepakten

Loven stiller ikke opp spesielle krav til hvorledes ektepakten skal oppbevares. Dette vil normalt heller ikke være noe stort poeng, idet ektepakten som forutsetning alltid bør tinglyses i Ekteskapsregisteret, selv om dette ikke er nødvendig for gyldigheten av ektepakten mellom ektefellene eller i forhold til deres arvinger.

Dersom ektepakten ikke er tinglyst, bør den oppbevares på et trygt sted, helst en bankboks som begge ektefelle disponerer, med en kopi i hjemmet. Begge ektefeller bør i så fall ha en bekreftet kopi av originalen med påtegning om hvor originalen befinner seg.

12. Gebyr

For registrering i Ekteskapsregisteret, tilkommer Staten et gebyr som for 2013 er kr 1473.

Hertil kommer eventuelt gebyr for tinglysning av fast eiendom hvilket er nødvendig om det dreier seg om overføring av hjemmel til fast eiendom.

Tinglysing av anmerking i Grunnboken medfører et gebyr på kr 1.935 for hvert dokument som tinglyses. Ved tinglysing i flere registre eller i flere rettskretser, tilkommer gebyr for hvert register/rettskrets. Nærmere opplysninger om dette kan fås hos tingretten/Statens Kartverk.

Gebyret til Ekteskapsregisteret betales etterskuddsvis og for anmerkning i Grunnboken må det betales samtidig med at dokumentet sendes til registrering hvis tingretten er registreringsinstans, og etterskuddsvis hvis Statens kartverk er registreringsinstans.

*****

Det foranstående er bare ment som en generell orientering, og går ikke i detalj inn på de nærmere forholdsregler, herunder unntaksregler. Det vil derfor være å anbefale å innhente juridisk bistand hvor man er i tvil om hvorledes man skal forholde seg.