Norsk bokmål (Norway)English (United Kingdom)

Aksjeselskaper - gransking

E-post Skriv ut PDF

Aksjeselskaper - gransking

 

Et av de tiltak aksjeloven stiller opp for beskyttelse av minoritetsaksjonærer er en adgang til å kreve gransking i selskapet.

 

I utgangspunktet kan en beslutning om gransking fattes av generalforsamlingen med et vanlig flertall. Mer praktisk er det imidlertid at flertallet ikke vil samtykke til gransking. Aksjeloven stiller da opp en adgang for en minoritetsgruppering forutsatt at de representerer minst 1/10 av aksjene til å kreve en avgjørelse om gransking etter en beslutning av tingretten.

 

Reglene om gransking fremgår av aksjelovens §§ 5-25 til 5-28. Dersom tingretten mottar et slikt krav, skal kravet tas til følge dersom retten finner at kravet har saklig grunn. Retten må her for det første prøve om gransking er nødvendig for å få frem opplysningene. Dersom opplysningene er stilt til disposisjon gjennom frivillighet, eller på annen måte er kjent, foreligger det ikke saklig grunn til gransking. Granskingsinstituttet kan med andre ord ikke benyttes som ”trakassering”.

 

Videre må granskingskravet være så vidt konkret at retten har grunnlag for å vurdere sannsynligheten av om det foreligger mislige forhold i selskapet eller ikke, samtidig som de konkrete spørsmål som ønskes gransket, må angis.

 

Dersom retten finner at vilkårene for gransking er til stede, oppnevnes en eller flere granskere.

 

Granskerne har rett til å kreve opplysninger av selskapets ledende ansatte, medlemmer av styret, bedriftsforsamling og eventuelle autoriserte regnskapsførere. Videre har granskeren rett til å få fremlagt de opplysninger som granskerne krever for å kunne utføre oppdraget. Dette gjelder for eksempel dokumenter, regnskapsrapporter, varetellingslister, timelister m.v. Krav om opplysninger må i prinsippet fremsettes skriftlig, og fristen for besvarelse må minst være en uke.

 

Granskeren har også rett til å få ombedte opplysninger fra selskapets bankforbindelse.

 

Ved avsluttet gransking skal granskerne avgi en skriftlig beretning som fremlegges for tingretten. Retten skal da innkalle til et generalforsamlingsmøte for behandling av granskingsberetningen. Beretningen skal da sendes aksjonærene minst en uke i forveien.

 

Loven sier ikke noe direkte om hva en generalforsamlingsbeslutning skal gå ut på. Det ligger imidlertid i kortene at de forhold som omtales i beretningen vil kunne avklare om det for eksempel foreligger grunnlag for omgjøring av beslutninger eller behandlinger, samt om det foreligger et grunnlag for å gjøre et erstatningsansvar gjeldende overfor personer eller organer.

 

Som påpekt foran er granskingsinstituttet i likhet med en innløsningsrett for visse aksjonærer, krav om generalforsamlingsbehandling av avtaler med nærstående, krav om kvalifisert flertall for visse disposisjoner, rett til å få utbytte fastsatt av retten ved ”struping” av aksjonærer m.v. deler av det vern aksjeloven stiller opp for minoritetsaksjonærer. Reglene bygger dels på synspunkter som er utviklet gjennom norsk rett, dels på selskapsdirektiver fastsatt i EU ut fra den vurdering at for å oppnå en velfungerende selskapsfunksjon, må også minoritetenes interesser ivaretas på en tilstrekkelig måte.

 

 

 

 

Stikkord:

Gransking

Granskning

Aksjelov